Matthew 20:20-28; James 4:1-3

Lesson 184 - Senior

Memory Verse
“Mbufo ebeñe, edi inọñọ mbufo, koro mbufo ebeñede ke idiọk usuñ, man eda edep ñkpọ-mbre” (James 4:3).
Cross References

I Akam Emi Minenke

1. Eka James ye John ama etiene Jesus, atuak ibuot enọ Enye, ebeñe ñkpọ, Matthew 20:20

2. Enye ama ebeñe ete yak nditọ iren esie iba editie ke ñkañ Jesus ke Obio Ubọñ Esie, Matthew 20:21

3. Mme ekọñ ye eñwan eto idiọk-itọñ, James 4:1, 2; Ñwed Mbon Rome 7:23; Ñwed Mbon Galatia 5:17; 1 Peter 2:11

4. Etre ndibọrọ mme akam koro mme ntak minenke, James 4:3; Psalm 66:18

II Utip Nte Ekemde Ye Utom

1. Jesus ke ndibọrọ ebeñe oro, obup mme mmọ enyime nditiene Imọ, Matthew 20:22; 12:50; Mark 14:36

2. Enye etiñ ọnọ mmọ se akpanade nte mmọ edori enyin ndisaña mbe, ye ebiet emi edimenere itie otode, Matthew 20:23; 19:28; 25:34

III Utom Emi Christ Ekedide Ndinam

1. Jesus ama anam ukpuhọre emi odude ke idaha odudu Ubọñ ererimbot emi ye eke Obio Ubọñ Heaven añwaña, Matthew 20:25-27; 23:11; 1 Peter 5:3

2. Enye ekedi nte asaña utom, ndinam ñkpọ nnọ owo nnyuñ nnyak uwem Esie ndifak ediwak owo, Matthew 20:28; Isaiah 53:10, 11; John 11:51, 52; 13:4; Ñwed Mbon Phillippi 2:7; 1 Ñwed Timothy 2:6; Titus 2:14

Notes
SE EKPEPDE EBAÑA

Ukpep ñkpọ nnyin ọtọñọ ye mbuk eka nditọ Zebedee emi ekedide etiene Jesus ye nditọ iren esie, James ye John, onyuñ atuakde ibuot ọnọ Jesus. Edituak ibuot esie ama owut ke ikedihe ndikọm Jesus ikpọñ-ikpọñ edi okowut ndibeñe ñkpọ nto Enye. Ke Jesus ọfiọkde ntem, obup enye ete, “Oyom nso?” Enye ọbọrọ ete: “Nọ uyo ete nditọ mi iba emi editie, kiet ke ubọk nnasia Fo, kiet ke ufien, ke Obio Ubọñ Fo”. Nnyin imokut nte oro ekedide ebeñe emi asañade ye udọñ ikpọ ñkpọ, okonyuñ oto nditọ iren esie iba emi.

Ọkpọsọñ Udọñ Esit Owo

Ekikere ikpọ ñkpọ emi mme ete ye eka enyenede ebaña nnyin, mme ñkoñkoñ ekikere eke idem nnyin ikpenaha edi ofuri odudu ye ukeme eke onukde nnyin ke uwem. Ekikere ye ntak nnyin ikpenaha nte edi ke Gospel eyemenere nnyin onim ke enyọñ, mme ndinam nnyin ikoñ ikan mme nsaña nnyin. Ini kiet Jesus ama etiñ ete, “Ndien Ami, ke ema emen Mi ekpọñ isọñ nyeduri kpukpru owo etiene Mi”. Ntak Eti-mbuk edi ndimenere Jesus, man eduri kpukpru owo enọ Enye. Edieke nnyin iñwanade ndinam Gospel emenere nnyin onim ke idaha emi okoñde nnyin imataba uduak Abasi ke abaña nnyin. Paul ama etiñ ete: “Edi nsa mi ndibure mbure, ibọhọke ke cross Ọbọñ nnyin Jesus Christ, emi ekọñde ererimbot do ewot enọ mi, enyuñ ekọñde mi do ewot enọ ererimbot” (Ñwed Mbon Galatia 6:14). Enye ama ọdọhọ ñko ete ke mmọ emi enamde mme ido obukidem emi ididaha obio ubọñ Abasi inyene, (Ñwed Mbon Galatia 5:20, 21).

Ikebighike mbemiso ñkpọ emi, Jesus ama ada James ye John adian ye Peter eka ke akamba obot, ndien ke ebiet oro mmọ ema ekut uyama ndise edikpuhọre Jesus. Ndusuk emi ama anam mmọ ekop inemesit ke obukidem emi okosuk odude ke James ye John tutu mmọ ekere ete ke Jesus ama emenere mme imọ idaha akan mme mbet usukkiet eken. Ke ntre Peter ekedi ñkukure owo emi ekpekemenerede idaha ekan mmọ, ndien ndusuk mmọ ema ekere ete edieke mme-imọ idibeñede ke ini, eyenọ mme imọ itie oro esit mme imọ okoyomde.

Nte Ñkpri Nditọ

Ini kiet ekededi andidiọk onukde esin ke esit owo, udọñ ndiyom ukpono mme idaha ke otu owo, enye enyene ñkpọ emi enye edibọpde utom esie odori ke esit oro, man oduri owo oro ọkpọñ Abasi.

Ikebighike mbemiso ini emi, nte mme mbet ekeneni ke otu idem mmọ, mme anie edikpon akan ke Obio Ubọñ Heaven. Ke ndibọrọ, Jesus ada ekpri eyen onim ke otu mmọ onyuñ ọdọhọ ete: Ibọhọke mbufo ewọñọre ekabare etie nte ñkpri nditọwọñ, mbufo ididukke ke obio ubọñ Heaven. Mmọdo owo ekededi eke edisuhọrede idem nte ekpri eyenọwọñ emi kpa enye okpon akan ke Obio Ubọñ Heaven. Edieke nnyin iyomde ndidu edinen uwem owo Abasi, enyene ndiyet esit nsio kpukpru udọñ obukidem. Nte ekpri eyen, esit esie enyene ndiwọrọ ñkpọñ kpukpru udọñ ñkoñkoñ idaha ererimbot ediyom itie, ye ediyom itoro mme owo. Mme ñkpọ emi eduk man ebiat esit ediwak mme anditiene usuhọre owo Nazareth ke ini mmọ eduọde eduk ke idomo andidiọk.

Mmenere-idem ada owo osim nsọñ-ibuot, ndien oro akanam akpa-mfia ata Miriam, eyen-eka Moses. Enye eyeda ñko akpa-mfia eke spirit ọsọk ukpọñ owo ekededi emi ayakde enye oduk onyuñ oduñ ke esit esie. Ñwed Abasi etiñ ọnọ nnyin ete, edu uwem kpukpru ini “esọp ndikpono kiet eken” (Ñwed Mbon Rome 12:10).

Ndiñwana Ye Spirit

Udọñ ye mbumek obuk-idem eñwañwana ye spirit Abasi. Edieke nnyin ibọñde ọkpọsọñ akam ye spirit akpanikọ, Abasi eyewak ndikop nnyuñ mbọrọ nnyin edieke nnyin ibeñede ke usuñ emi enende. Ke owo misioho mme udọñ obuk-idem emi ifep, mmọ ñko eyeda utọk ye eñwan edi. Ndien ke ini nnyin iñwanade ye mbọhọ-iduñ nnyin, ke iyomde ndimenere idem nnyin, eñwan emi (ndusuk ini ke unana ifiọk nnyin) añwana ye ukpọñ nnyin ye spirit Abasi nko. Owo Abasi enyene ndisọsọp mbiat mme udọn ye mbumek emi ke ini mmọ ewutde idem ekpedi ke ata ekpri idaha.

Ikureke ke ndibeñe nti nkpọ edi nnyin inyene ndibeñe ke eti spirit ye eti uduak. “Mbufo ebeñe, edi inọhọ mbufo, koro mbufo ebeñede ke idiọk usuñ, man eda edep nkpọ-mbre” Edieke nnyin ibọñde akam nte enende, iyebọ kpukpru se ededi emi nnyin iyomde. Ọkpọsọñ idiọk udọñ emi adade “ekọñ ye enwan” edi, eyetre.

Mme Nkpọ-Iduọ Emi Edide

Ndiwut nte mme udọñ obuk-idem emi ekemede ndidiọk ke ñkañ spirit, Ọbọñ ama ada anyan ini eneme abaña emi. Enye ama etiñ ọnọ mmọ ete ke nkpọ-iduọ enyene ndidi, edi Enye ama etin ikọ isuñi adian owo emi nkpọ-iduọ editode ke enye. “ Edi edieke enyin nnasia fo esinde fi ọduọ, wubere enye, top duọk: koro ọfọn ye afo ubak idem fo nditak utu ke ndikpọduọk fi ofuri idem ke hell” Jesus ama ọdọhọ ete, “ Etie ke emem ye kiet eken” (Mark 9:50).

Eñwan Ke Ndiyom Ikpọ Itie

Ke ukpep-nkpọ emi ekebede, nnyin ima ikpep ibana nte Jesus okokutde ete ke mme owo emek ikpọ itie ke usọrọ, ndien Enye ọdọhọ ete: “Ke ini owo okotde fi edi udia-ndọ, kusuhọre utie ke akamba itie: mbak ndusuk ema ekot owo eke okponde akan fi, ndien andikot fi ye enye edidọhọ fi ete, Nọ owo emi itie; ndien adañoro afo eyetọñọ ye but ndisuhọre ñka ke itie eke ekpride akan. Edi ke ini ekotde fi, ka ketie ke itie eke ekpride akan; man ke ini andikot fi ama edi, enye ekpekeme ndidọhọ fi ete, ufan, dọk di: adañoro afo eyenyene ukpono ke iso kpukpru mmọ emi etiede ke itie-udia ye afo. Koro kpukpru owo eke emenerede idem esie, eyesuhọre enye enim; ndien owo eke osuhọrede idem esie, eyemenere enye” (Luke 14:7-11).

Mbet ema ekop nte Jesus akasuade ọnọ mme Pharisee ke ndima ikpọ itie ke usọrọ, mme ikpọ itie ke mme Synagogue, ye ekọm ke añwa-urua. Edi esọp adaña didie ndifre mme utibe ukpep-ñkpọ oro ke ini mma-idem ama ekebebem iso ada akamba itie ndien ata spirit Abasi ọkpọñ esit.

Cup Emi Anade Eñwọñ

Ke ndibọrọ ebeñe mmọ, Jesus eketiñ ọnọ James ye John ete ke mmọ ifiọkke se mmọ ebeñede, ndien Enye ama obup mmọ mme mmọ emekeme ndiñwọñ ukem cup emi Imọ idiñwọñde ndinyuñ nna uduọk-mmọñ emi edinimde Imọ, emi owutde ete ke ediwak ukut eyesim mmọ ke ntak idaha mmọ nte mbet. Mmọ ema ebọrọ ete ke mme-imọ imekeme ndiñwọñ ukem cup oro, ndien uwem ini iso mmọ ama ayarade owut ete oro edi akpanikọ; edi nsọñọ-nda mmọ okoto mfọn Abasi. Herod ama esibe James ibuot ndien ema ebin John eduọk ke Isuo Patmos ke ntak Ikọ Abasi; ndien mbuk eset etiñ ọnọ nnyin ete ke ema emum John esin ndisi ke eso aran emi etemde ke ikañ ofut, edi Abasi ọkọbiọñọ onyuñ anyaña uwem esie.

Etiñ enọ nnyin ete, mbak Paul edimenere idem ke ntak uwak ediyarare emi Abasi ọkọnọde enye, ema esin enye ñkukim ke obuk-idem esie, oro edi asaña-utom satan, man añwana ye enye. Enye ama ekpe Ọbọñ ubọk ikata ete osio enye efep, edi Ọbọñ ọdọhọ enye ete: “Mfọñ Mi ke ekekem fi; koro enamde odudu Mi ọfọn ama ke mmem-idem” (2 Corinth 12:9).

Obio Ubọñ Emi Edide Isio

Ke ukara eke ererimbot emi, mme ọwọrọ-iso owo ekara mmọ emi edude ke idak mmọ ke odudu. Edi ikanaha edi ntre ke Obio- Ubọñ emi Jesus akasiakde ke esit mbet Esie. Jesus ama ọdọhọ ete: Owo ekededi eke onyuñ oyomde ndidi ebe iso owo ke otu mbufo eyeduk ofin ọnọ mbufo; kpa nte Eyen Owo mikedige, man enam ñkpọ enọ Enye, edi man Enye anam ñkpọ ọnọ owo, onyuñ ọnọ uwem Esie ndifak ediwak owo”. Ndien nso oruk ufak ekedi oro! Jesus ama ayarare nsuhọre-idem Esie, ye mbọm Esie ke abaña owo, ke ini Enye akade ke cross. Do ke Enye ọkọbọ ndutuhọ onyuñ akpa ke ibuot nnyin, man oto do nnyin, mme edue-isop, ye mmọ emi idude ke ubiom-ikpe idiọk-ñkpọ ikubọ ufen ke abaña mme idiọk-ñkpọ nnyin. Nso utibe Eti-mbuk ubọñ, asana, ọfọn ama, ekem ke kpukpru ñkpọ, onyuñ akara ekondo! “Mbon nsukidem eyekop, enyuñ edara” (Psalm 34:2).

Sia Jesus ekedide nte asaña-utom, ndinọ uwem ndifak ediwak owo, nnyin inyene nditi ete ke kpukpru nnyin inyene ndidi mme asaña-utom nsuhọre-idem ke ntak Esie. Nnyin imọfiọk ite ke nnyin inyene ndisaña ke nde ikpat Jesus inyuñ ibuana ke ndutuhọ Esie ke ini nnyin idude mi ke ererimbot, edieke nnyin iyomde ndibiet Enye ke ini nnyin idikade ndidu ye Enye do ke Heaven (2 Ñwed Timothy 2:11, 12; 1 Ñwed Peter 2:21-23). Idaha utom ọkwọrọ-ikọ akpanikọ edi ndinam utom unyime-esit nnọ Abasi ye eke utom Obio-Ubọñ Abasi idahemi ke isọñ. Ndusuk owo ebiat idaha utom ye eti ifet emi, ekere ete ke emenere mme imọ ikoñ ikan mmọ emi ekekotde mmọ ete edinam ñkpọ enọ. Edi akpanikọ ete ke mmọ emi enamde utom ukwọrọ-ikọ Abasi edot ndibọ akwa ukpono (1Ñwed Timothy 5:17), edi emi idighe man emenere mmọ ke enyọñ nte mmọ ke idem mmọ ekerede, oro edi mmenere-idem, emi asañade isio ye mme ewuhọ Jesus, mme uwut-ñkpọ eke Enye ọnọde.

Nte nnyin ifiọkde, ukpep-ñkpọ emi ama anam mme udọñ obuk-idem James ye John ndidi mme ada-usuñ etre ke nsinsi. Mmọ ema ekabare edi nditọ Abasi emi esuhọrede idem, edi mifeheke ndik, enyuñ eyarade ewut ete imodot ikot emi ekekotde mmọ : koro ke itie Akpatre Udia-mbubreyo, ke ini Jesus ama ọkọñwọñ cup onyuñ ọnọ mbet Esie, Enye ama ọdọhọ mmọ ete: “Mbufo edi mmọ emi ekesọñọde eda ye Ami ke idomo Mi; kpa nte Ete Mi okonimde Obio Ubọñ ọnọ Mi, kpasuk ntre ke Ami nnyuñ nnim nnọ mbufo nte edia ñkpọ enyuñ eñwọñ ñkpọ ke okpokoro Mi ke Obio Ubọñ Mi; mbufo eyenyuñ etie ke ebekpo ekpe ikpe enọ mme esien Israel duopeba” (Luke 22:28-30).

Questions
MME MBUME
  1. Ekọñ ye eñwan emi edude ke otu owo eto mmọñ?
  2. Ini ewe ke nnyin ibeñe ke usuñ emi minenke?
  3. Ete James ye John ekekere didie?
  4. Nso ikedi ebeñe eka mmọ?
  5. Nte Jesus ama onyime?
  6. Nso ke Jesus eketiñ abaña mbume oro?
  7. Nso akada ifuresit edi ke otu mbet?
  8. Anie ekenyene ndidi etubom ke otu mmọ?
  9. Nte Jesus ekedi ndinam ñkpọ nnọ owo, mme man mme owo enam ñkpọ enọ Enye?