Ñwed Mbon Rome 12:1-21; 2 Peter 1:5-11

Lesson 357 - Senior

Memory Verse
IKỌ IBUOT: “Mmọdo mmada mbọm Abasi ñkpe mbufo ubọk, nditọ-ete mi, nte eda ikpọhidem mbufo enọ Abasi nte odu uwem uwa emi asanade, emi onyuñ enemde Abasi ndibọ; Koro emi edide uwa eke anade ọnọ mbufo ndiwa” (Ñwed Mbon Rome 12:1).
Cross References

I. Isañ Owo Abasi

1. Uwem edinam utom, emi odoride Abasi udori, edi se Abasi oyomde oto ikọt Esie, Ñwed Mbon Rome 12:1,11-13; Luke 19:12-27; James 1:27

2. Uwem anditiene-Christ ana asaña ukem ye eke Christ, idighe ndinyene mme ido, mme edu uwem, mme spirit mbon ererimbot, Ñwed Mbon Rome 12:2; John 17:14; 2 Ñwed Corinth 6:17, 18; 7:1; Eriyarare 18:4

3. Owo ndisuhọre-idem nnyuñ ñkut unana ukeme esie, adiana ye edinam utom ke ofuri esit nte ikot owo asañade, edi ata akpan ñkpọ emi eyomde ke uwem anditiene-Christ, Ñwed Mbon Rome 12:3-8; Mme Ñke 25:27; 1 Ñwed Corinth 12:11-27; Ñwed Mbon Ephesus 4:1-13

4. Ima nditọ-ete, mfọn ido, ye esit ima edi mme ọyọhọ-idaha utom emi edianade ọtọ kiet enam uwem anditiene-Christ, Ñwed Mbon Rome 12:9, 10, 14-16; 13:9, 10; Matthew 22:37-40; 1 Ñwed Corinth 13:1-13; 2 Peter 1:5-11

5. Anditiene-Christ enyene ndidu uwem nnyuñ nnam akwa ibet emi odude ke Eti-Mbuk, emi Jesus Christ edide uwut-ñkpọ; “Ekuyak idiọk akan mbufo, edi eda nti erinam ekan idiọk ubọk,” Ñwed Mbon Rome 12:17-21; Psalm 64:1-10; 94:1, 23; Matthew 5:38-48.

Notes
SE EKPEPDE EBAÑA

Isañ Owo Abasi

Nso idi edu-uwem anditiene-Christ? Ke ibio-ibio, edi ndidu ofuri uwem nte adade ubọñ ọnọ Abasi, ndiyak idem nnyin nnọ ke ntak Christ, ndinyuñ ñkabare ndi odu-uwem ñwed Esie, emi kpukpru owo efiọkde enyuñ ekotde. Nditọ Abasi edi mme isuñ-utom Obio-ubọñ Abasi, mme asaña-utom Christ, emi Abasi ebede ke mmọ ekpe ye ererimbot ndinam emem ye Enye nto ke Christ. (Kot 2 Ñwed Corinth 5:19, 20)

Mme anditiene-Christ enyene ndidi uñwana ke ererimbot (Ñwed Mbon Philippi 2:15), mme odu-uwem uwut-ñkpọ ke abaña edikpuhọre uwem emi otode mfọn Abasi. Edieke ererimbot mifiọkke mmọ oro edọhọde ete idi mme anditiene-Christ oto ke edisana edu-uwem mmọ, minyuñ idiọñọke mmọ ito ke edidianare ñkpọñ ido ererimbot, mmọ ikemeke ndidi Ikọt Christ.

Edidianare-nda ñkpọñ ido ererimbot edi se eyomde ke uwem mme anditiene-Christ. Esit anditiene-Christ enyene Jehovah, ndien ebiet-iduñ esie edi Obio-ubọñ Abasi. Anditiene-Christ odu ke ererimbot, edi enye idighe eke ererimbot; enye edi esen-owo ye asaña-isañ emi asañade ebe ke esit. (Kot 1 Ñwed Corinth 5:9-11; Mme Hebrew 11:13).

Nso idi ererimbot emi anditiene-Christ akpadianarede ọkpọñ enye? Ikọ Abasi etiñ abaña kpukpru edinam, kpukpru owo, kpukpru mme spirit eke ebiọñọde mmọ enyuñ efañade mbet Abasi ye Eti-mbuk Jesus Christ, nte “ererimbot”. Ndidi eke ererimbot, mme edibuana ke ido ye edinam esie, edi ndidi asua ye Abasi. C.H. Spurgeon, akwa ọkwọrọ-ikọ ke mme usen edem ama etiñ ini kiet abaña ererimbot ete: “Ke nti ikọ esie, usukkiet ke otu duop edi abiana, ndien enye eken edi ibuk; ndien kpa ye emi edide ibuk, nsu mmọdo ñko ke ata idak esie.” Ikọ Abasi ọdọhọ ete: “Mbufo iban ñka-owo, nte mbufo ifiọkke ite, eridi ufan ye ererimbot edi eridi usua ye Abasi? Mmọdo owo ekededi eke oyomde ndidi ufan ye ererimbot anam idem usua ye Abasi” (James 4:4). Ke ndidọhọ nte ke emi edi ofuri akpanikọ, ekeme ndikut enye añwa-añwa ke Edisana Ñwed Abasi: “Ndidem ererimbot edaha eda, Mbọñ enyuñ esop idem ọtọ kiet, Ndiñwana ye Jehovah, ye Christ Esie” (Utom Mme Apostle 4:26). Ewuhọ Abasi emi enyenede kpukpru mmọ emi ekerede enyiñ Christ edi: “Ewọñọ ke otu mmọ, enyuñ edianare eda. Ekunyuñ etuk ñkpọ ndek baba kiet; ndien nyedara mbufo, Nnyuñ ndi Ete mbufo. Ndien mbufo eyedi nditọ iren Mi ye nditọ Mi iban. Ntem ke Jehovah Ata Ọkpọsọñ ọdọhọ” (2 Ñwed Corinth 6:17, 18). Okposuk edi nte mme oruk itie ñwed Abasi emi edide ata akpanikọ, edu ediwak ke ererimbot emi edomode ndinyene mfọn nto Abasi, edi esuk edi ufan ye ererimbot. Mme utọ owo oro eyom mfọn eto Abasi, edi ikemeke ndiyọ nsahi eke edude ke Eti-Mbuk, mme ukut Krọs. (Kot Ñwed Mbon Galatia 5:11; Matthew 11:6; 13:21).

Odu-Uwem Uwa

Ata akpan ukpep-ñkpọ efen ke Eti-mbuk ye ke Ido-Abasi edi emi, ete, anditiene Jesus Christ enyene ndiyak uwem esie ye kpukpru ñkpọ nnọ utom ye ikot Abasi. Ibuot ikọ nnyin ọdọhọ ete ke ediyak idem nnyin ofuri-ofuri nnọ Abasi nte odu uwem uwa, emi asanade onyuñ enemde Abasi ndibọ, oro edi uwa eke odotde ndiwa.

Christ ikpọñ edi akpan idaresit ye odudu ke uwem anditiene-Christ. Ke ini enyimede ete ke edu ediwak ñkpọ ye mme owo emi ekarade kpukpru owo, kpa ye idem Nditọ Abasi, edieke Christ ye Obio-ubọñ Abasi. Kpa nte utin edide adaha emi ererimbot akanarede enye okuk ke itie esie, ọbọ ufiop ye uñwana emi enọde uwem oto “akwa ikañ” esie, ukem oro ke uwem anditiene-Christ asaña akanare Christ, onyuñ ọbọ odudu ye uñwana eke spirit oto Enye.

Abasi oyom ikọt Esie ndika iso nnam utom ke iñwañ utom Esie. Ererimbot eneñere esin ifik enam utom ndiyom udori mmọ, ndikọ se esit mmọ oyomde nnim, nnyuñ ndu uwem ke idem mmọ, nnyuñ ndu nnọ idem mmọ. Anditiene-Christ odu uwem ọnọ Christ. Enye oyom nditimere utọm Christ idighe eke esie, onyuñ edi anam utom kiet ye Abasi, ibọpke inọ esisit ini, edi ọbọp ọnọ nsinsi ini! (Se 1 Ñwed Corinth 3:9). Ibọhọke owo odu uwem ọnọ Ọbọñ, enye eyebọ isuñi onyuñ atak ke nsinsi. Owo ndidip talent esie ke isọñ edi ndinam ukem-ukem nte mbon ererimbot emi miyomke mme ñkpọ Heaven, edi ebuk ofuri uwem mmọ esin ke mme ñkpọ (Kot Matthew 25:14-30).

Ndikpuhọre

“Ekunyuñ ekabare ebiet eyo emi, edi eyak mbufo ekpuhọre, oto ke erinam emi enamde esit mbufo edi obufa.” Esit edi usuñ ọnọ ukpọñ; owo ikemeke nditim ntiñ ọfọn ata akpan ufọn emi odude ke Nditọ Abasi ndinim esit mmọ nnọ Christ ye Obio-ubọñ Esie, idighe ndinim nnọ ererimbot ye ñkpọ eke edude ke ererimbot. Ererimbot ada ata nsan-nsan ọkpọñ Abasi, onyuñ emen idiọk-ñkpọ ye kpukpru mme etabi esie owut ke kpukpru usuñ, eke owo efiọkde. Ediwak usuñ inemesit emi ererimbot adade edi, ikpikpu abiaña ye mbubiam. Enye edi se iwotde ukpọñ koro enye onukde mme owo esin ke ndinam idiọk-ñkpọ.

Ata owo Abasi inyeneke udọñ mme ini inọ mme ikpikpu ñkpọ inemesit. Ekebe ndise, kiet ke otu mme ñkpọ emi mme owo ebotde idahemi, edi se mme anana-ibuot owo ema ekenam enye akabare edi ñkpọ mbubiam, esin enye edi kiet ke otu mme ata akamba ubiọñọ ọnọ uwem ikọt Christ ke otu mkparawa mfin emi. Mme ufọk unam-mmin ye sika eneñede edi mme akpan itie iba emi eñwamde mme ndutim ekebe ndise ndika iso, enyuñ ebiat ediwak okuk ke isua ke isua ndisuan etop ñkpọ urua mmọ. Odot owo ekededi ndibup ete, “Nte owo Abasi ekeme ndiñwọñ sika me ndiñwọñ mmin?”

Nsuhọridem

Ñkohoridem, oro edi ñwut-idem, edimenere idem, ekedi akpan ntak iduọ Satan, ye anana-ibat mme ukpọñ toto ko. Ñkukure se ikemede ndisuk oruk udọñ obukidem oro edi nsuhọridem. Owo ikemeke ndidianare nsuhọridem mfep ke Eti-Mbuk Jesus Christ. Ikọ Abasi ọdọhọ mi ete; “Nda mfọn eke ekenọde mi ndọhọ kpukpru owo ke otu mbufo, nte enye okukere ete idi ñkpọ ikan nte ekpekerede: edi yak enye ekere abaña idem esie nte enyene-ibuot owo ekpekerede nte ekemde ye idomo mbuọtidem eke Abasi ọkonọde owo kiet kiet.” Ọtọñọ ntak ete, “Esọp ndikpono kiet eken.”

Anditiene-Christ ekere nditie nte Ọbọñ esie. Enye oyom nte uwem esie ekpedibede ke edem Krọs Christ, man uyai Jesus akpayama ọwọrọ ada. Ikọ Abasi ọdọhọ ete: “Yak mbufo enyene oruk esit emi okodude ke Christ Jesus. Okposuk edi nte Enye ekedide mbiet Abasi, Enye ikabatke ndida ñka-ñka ye Abasi ke ñkpọ eke okpomumde akama: edi Enye akañwaña Idem Esie, ada mbiet ofin, owut idem nte owo; ndien sia Enye ọwọrọde edi ke ido owo, Enye osuhọre idem, akabare osuk ibuot tutu ọsuñọ ke mkpa, kpa mkpa Krọs” (Ñwed Mbon Philippi 2:5-8). Ediwak edu emi edọhọde ete ke idighe mmem-mmem ñkpọ mme owo ndidu uwem emi ebietde uwem Christ. Mbon eyighe ye mbon ndutiñ ekeme nditiñ se ekpemama, edi Jesus ama onim uwut-ñkpọ ọnọ mme owo nditiene. Enye akakabare edi obukidem onyuñ oduñ ye nnyin, mme owo ekeme, ke mfọn Abasi, ndidu ata edisana uwem, nnana ndo idiọk-ñkpọ, nnyuñ nnem Abasi esit.

Ediñwum Mfri

Utebe-ikpe ọkọñ “akani owo” idiọk-ñkpọ adian ke Krọs Christ. (Se Ñwed Mbon Rome 6:1-7). Edinam-asana owot “akani owo” oro ofuri-ofuri; edibere oruñ idiọk-ñkpọ efep, ndien edisana uwem ikpọñ ọyọhọ uwem andinim ke akpanikọ. (Se Luke 1:74, 75; Ñwed Mbon Ephesus 5:27). Ke ndibọ Iberedem Edisana Spirit ye ikañ, ọyọhọ Ita ke Mbuot Abasi kiet ekpeme onyuñ oduk osim “ofuri akpanikọ;” ukpeme ye nda usuñ emi asañade ye odudu oduk ke uwem anditiene-Christ ọnọ enye ukeme ndiñwum mfri. (Se John 16:13, 15:8).

Christ edi ata vine; mme anditiene-Christ edi mme ñkọk. Mme ñkọk eñwum ukem uduot mfri emi vine oñwumde. Mmọdo mme anditiene-Christ ena eñwum ukem-ukem mfri enyuñ enam nti utom ke iso mme owo nte Jesus Christ akanamde. (Kot John 14:12; 15:1-8).

Ekpri eto mfri ọtọñọ ndiñwum mfri nsit-nsit. Okposuk edi nte mkpasip esie ekpride, edi mfri emi enye oñwumde eyefọn onyuñ aka iso etie kpasuk ntre. Ke mme isua, nte eto emi osimde ọyọhọ idaha esie, enye eyeñwum ediwak ibat mfri, edi mfri emi eyesuk etie ukem-ukem nte ke eritọñọ. Ibat esie ikpọñ enyene ndikpuhọre, idighe utọ mme uduot eke enye oñwumde. Ntre ke uwem owo Abasi ọtọñọ. Enye ọtọñọ ndiñwum mfri spirit nsit-nsit, edi enye oñwum mfri spirit. Nte mme anditiene-Christ ekọride ke mfọn ye ke ifiọk Ọbọñ Jesus Christ, mmọ etim eñwum ọyọhọ mme mfri Spirit Abasi, edi uduot mfri osuk edi ukem-ukem; ibat mfri ikpọñ awak. Erikọri emi ke mfọn Abasi edi se etiñde ediye ke ibuot ikọ nnyin ete: “Ke ntak emi ndien, mbufo ke ñkañ mbufo esin ifik ke ofuri ukeme edian eti ido ke mbuọtidem mbufo, enyuñ edian ifiọk ke eti ido, enyuñ edian erifara ke idem, ke ifiọk ye ime ke erifara ke idem, ye uteñe Abasi ke ime, ye iman ke uteñe Abasi, ye ima ke iman. Koro edieke mme ñkpọ emi edude ke esit mbufo ọyọhọ-ọyọhọ, mmọ eyenam mbufo ekutie ifu, ekunyuñ enana mfri ke erifiọk Ọbọñ nnyin Jesus Christ.”

Ekeme ndidọhọ ete owo Abasi ọdọdiọñ adian ke uwem esie mme ifik ye nti ido emi oduñde ke Ọbọñ Jesus Christ. Anditiene-Christ sia edide ñkọk emi otode ke Ata Vine, ọbọ udia emi edide edisana uwem, ye uwem nsọñọ-nda ke ukpọñ, onyuñ adian ke uwem esie mme mfọn Christ.

Questions
MME MBUME
  1. Nso idi ata akpan utom anditiene-Christ?
  2. Nso idi ntak emi anditiene-Christ minaha oduk nsaña ye ererimbot?
  3. Tiñ añwaña se Ñwed Abasi okotde “Ererimbot.”
  4. Didie ke owo ekeme ndida mfiọk ukpuhọre emi odude ke mme anditiene-Christ ye mbon ererimbot?
  5. Nso idi ntak emi midotke mme anditiene-Christ ndinyene ebuana ke ediwak mbre ererimbot?
  6. Siak ndusuk mme nti ido emi edude ke uwem anditiene-Christ.
  7. Nso ke ikọ emi, Christ edi Vine, mme andinim ke akpanikọ edi mme ñkọk, ọwọrọ ke Ikọ Abasi ?
  8. Nam añwaña nte mme anditiene-Christ ekpeñwumde ediwak mfri ke uwem mmọ.